16-års grense....

Ble så inspirert av min eneste leser at jeg må vise ett eksempel fra fjorårets julebakst;

minstemann har virkelig vært kreativ med pepperkakedeigen....

Svineinfluensavaksineringsopplegg basert på tillit

Jeg hadde på forhånd lest informasjonen på kommunens nettsider; her var det lagt opp til ett vaksinasjonssted hvor man skulle komme puljevis innenfor visse tidsrom, basert på etternavn. Og det var bare personer i de listede risikogruppene som skulle vaksineres. Enkelt og greit.
Jeg ringte fastlegen for å få dokumentasjon, men nei, det trengtes ikke fordi "...det tok så lang tid at da kunne de like gjerne tatt vaksineringen selv!"

OK, dagen opprant og det bar avsted med mor og sønn. Vi gikk tidlig da vi tilhørte 1.pulje. Erfaren optimist som jeg er, gjorde jeg meg mine tanker og stålsatte meg for kaos. Og det var lurt!
Jeg tror jaggu alle mente å tilhøre 1.pulje! Her så jeg både Svendsen, Ås, og mange, mange andre som iht kommunens retningslinjer skulle møtt etter lunsj. Og bare Gud vet hvor mange av disse som ikke tilhørte noen risikogruppe. Jeg vet om enkelte...
Køen(e) var så lang(e) at noen ble stående i en kø som var på vei ut, FØR de hadde kommet INN til registrering - kjempelurt.
En og samme kø gikk inn i ett rom, og så ut igjen av samme rom (og samme dør). Ganske mange hadde en tendens til å ta helomvending i nevnte dør (og dermed rykket de plutselig masse plasser fram). Jeg syns det var mistenkelig mange eldre damer blant disse. Lidende uttrykk, fremoverbøyd og målrettet (men passe forvirret når de ble tilsnakket).
Så sto vi der da, det var sparsomt med opplysninger, så her var det bare å spørre hverandre og finne ut av ting selv. Jeg svettet så det rant, sønnen sto med dunjakke, hendene i lomma og lua godt nedover ørene. Vi sto i kø for å få kølapp og til slutt fikk vi lapp (nr 105).
Det var en mann som hadde som oppgave å organisere kølappeierne slik at de kom inn i tur og orden til ledig "vaksinerer".
Nr 61 i køen (med et navn som begynner på S) kom inn først....

Årsaken til morgenkaoset var trolig at svært få rettet seg etter kommunens puljeinndeling. De aller fleste kom på morgenen og det ble for mye å svelge unna for "arrangørene". Når det ble slik det ble syns jeg likevel de taklet det rimelig greit.
Den største svakheten syns jeg er at ingen kontrollerer om du er i risikogruppa når disse første dosene skal fordeles. Kommunen har allerede til morgendagens vaksinering måttet snevre inn på tilbudet da de har få doser igjen. Det er kjedelig om noen med "risikolidelse" ikke får denne vaksinen nå - fordi andre, helt friske - har sneket i køen.
Og hvor naiv er det mulig å bli når man lister opp puljeinndelinger og hvem (hvilke lidelser) som skal ha vaksine, uten å gjennomføre kontroll ved fremmøte???

For sent til verdens ende?

Min salige far sang av og til på en sang hvor refrenget lød omtrent slik; "...livet går så alt for fort kan hende, kjæm vi for seint, for seint til verdens ende..." NÅ begynner jeg å forstå disse linjene, det gjorde jeg ikke da - husker de vel bare fordi jeg syntes det var en merkelig ting å si.
Min far, som var en reflektert og klok mann, sa også at livet gikk fortere etterhvert som man ble eldre, og at det for hans del aldri hadde gått så fort som nå - dagene bare raste avgårde. Også dette husker jeg godt, fordi da han sa dette var han 81 år og satt stort sett i stolen sin! Et slag hadde lammet ene siden.

Du snakker om å knuse alle mine forhåpninger! Jeg har trøstet meg med at når den makelige blir pensjonist, DA skal hun gjøre det hun har lyst til (og det er enkelt sagt å ta livet med ro)...

Jeg er heldigvis ikke kommet så langt i livet som min far gjorde (ikke misforstå, jeg håper jeg gjør det :-), men allikevel så langt at jeg begynner å ane at han faktisk har rett. Småbarnsforeldre vil nok le godt nå, men bare vent....

Jeg lurer på; hvorfor er det/oppleves det slik, eller er det bare jeg?? Hva mener dere - blir vi mer travel med årene?

Blandede følelser...

Propellen har fått jobbtilbud. Det var vel! Som kelner i Skotland. Det var ikke så vel! Det siste er det imidlertid ungene som hevder - de har trolig dårlig hørsel og ganske sikkert sovet i noen geografitimer. Det som er sikkert er at han blir ukependler. Det var heller ikke så vel. Vi kommer imidlertid til å få råd til å betale oppussingen, og det er vel. Den makelige må begynne å lage middag igjen, og det var ikke så vel. Videre må hun kjøre barna til fotball, bakken, turn, fritidsklubb, paintball, osv og det var heller ikke så vel. VI må lufte hunden - og det er - ......vel? Frisk luft, mosjon,osv. Jo, det ER vel. Tror jeg...
Hvilken jobb har han fått? He, he, noe hydrauliske greier - verksteddrift, midt i blinken for den tekniske propellen!

Hvor? Ja, hva er det som ligner på Skotland da?

Personlighetstester

Jeg har vært borti Jungs typepsykologi både i forbindelse med utdanning og jobb, og syns "typedekodingen" som er utviklet med bakgrunn i hans teorier er den mest treffende av de personlighetstester jeg har erfaring med. Testen kan du ta her; http://www.jobindex.dk/cgi/typeindikator.cgi

Det er ikke en test i ordets rette forstand, mer en dekoding av din personlighetstype. Hvor treffende resultatet blir har selvfølgelig en nær sammenheng med hvor ærlig du svarer på spørsmålene. Her må man ikke pynte på sannheten ;-)

Selv er jeg en ISTPer. I lederrollen "styrer jeg ved hjelp av brede retningslinjer, liten sans for kontroll og overvåking".

Her går jeg virkelig ut ifra at lederrollen ikke også inkluderer morsollen? Eller kanskje jeg ikke er en "morbid mistenksom mor", likevel?

Min eldste har også tatt testen. Hun er en type som "ignorerer eller saboterer normer, regler og instrukser." He, he, som sagt, den mest treffende testen jeg har hatt befatning med...

"Shantaram"

Er en fortelling med utgangspunkt i forfatteren, Gregory David Roberts, egen historie. En murstein av en bok på nesten 1000 sider, som jeg aldri hadde vurdert å lese hvis jeg ikke hadde sett Roberts på TV for noen år tilbake hvor han fortalte om sitt liv. For ikke å overdrive; mannen har ikke levd noe A4 liv, og han gjorde slikt inntrykk at jeg lånte boka på biblioteket når jeg snublet over “mursteinen” like før påske. Fortellingen tar som nevnt utgangspunkt i livet hans, med andre ord, mye er fiksjon. Uansett, hovedhendelsene i boka er fakta, mens en del sentrale personer er oppdiktet. Følgende av det Roberts skriver om er fakta;

1976: Hans første ekteskap ble oppløst, fradømt foreldreretten til datteren. Ble heoinavhengig
1977: gjorde flere væpnede ran (leketøyspistol)
1978: Ble tatt og satt i høyrisikofengsel
1980: Flyktet fra fengselet, fikk hjelp av MC-gjeng til å flykte (fra Australia) til New Zealand
1982: Flykter til India
1982-1990: Bor 6 måneder i en fjern indisk landsby, lærer seg det lokale språket (Marathi). Bor i slummen i Bombay, etablerer og driver gratis klinikk for slumbeboerne. Blir fengslet i India for 4 måneder. Blir rekruttert til mafiavirksomhet i Bombay. Trent opp til valutakriminalitet, gullsmugling og passforfalskning. Var med i en væpnet aksjon i Afghanistan. Ble såret i kamp, evakuert til Pakistan, ble bedre og returnerte til Bombay. Fortsatte med mafiavirksomhet. Smuglet pass til Nigeria, Zaire, Irak, Iran, Mauritius, Sri Lanka.

Selv om boken er på svært mange sider, er den vel verdt å lese. Den tidligere straffedømte heroinisten skriver meget godt, karakterene er skildret varmt og humoristisk. Bombay er så godt beskrevet at man får følelsen av å være der når man leser. Sist, men ikke minst, det meste er fakta og kan googles i ettertid - svært interessant, ta f.eks en titt på de stående Babaene. Skjønner dere ikke hva jeg snakker om? Les boka, men hopp gjerne over de filosofiske betraktningene (det gjorde i alle fall jeg)!
Anbefales!

Snikfotballisering

Har dere lagt merke til hvor mye fotball som sendes på TV nå for tiden? De av dere som ikke har en mann fotballelsker i huset har muligens unngått å legge merke til det, men jeg tviler. OK, jeg vet at ikke alle menn ser på alt av fotball, men...
Før i tiden, da jeg var ung (og dinosaurene ennå levde…), var det tippekampen. To timer på lørdag ettermiddag (formiddag for dagens ungdom), og dett var dett - stort sett. Den gang hadde vi bare en kanal, de kunne derfor sende noe for enhver smak uten at det gikk ut over seertallene. Det var Pompel og Pilt, finsk fjernsynsteater, Husker Du, Halvsju, Kruttrøyk, osv. I dag kan det være flere timer sammenhengende med BARE sport (som oftest fotball), flere dager i strekk. De koker suppe på en spiker; først er det tilbakeblikk på tidligere kamper, intervjuer med gamle helter, nye helter og andre som har, eller tror de har, kunnskap om fotball. Deretter er det selve kampen, kommentert av en kommentator og ekspertkommentator må vite. Etter kampen er det intervjuer av glade spillere, sure spillere, sinte spillere, dommere, trenere. Så er det analyse av kampen og diskusjon av "forståsegpåere", osv, osv.
JEG BLIR SÅ SUR! (og jeg er faktisk interessert i fotball…)
Så tenker dere kanskje; jammen det er jo bare å slå av…. Da sier jeg bare, kom og prøv….

TJO OG HEI OG DOBLE PÅ KANT!