"Shantaram"

Er en fortelling med utgangspunkt i forfatteren, Gregory David Roberts, egen historie. En murstein av en bok på nesten 1000 sider, som jeg aldri hadde vurdert å lese hvis jeg ikke hadde sett Roberts på TV for noen år tilbake hvor han fortalte om sitt liv. For ikke å overdrive; mannen har ikke levd noe A4 liv, og han gjorde slikt inntrykk at jeg lånte boka på biblioteket når jeg snublet over “mursteinen” like før påske. Fortellingen tar som nevnt utgangspunkt i livet hans, med andre ord, mye er fiksjon. Uansett, hovedhendelsene i boka er fakta, mens en del sentrale personer er oppdiktet. Følgende av det Roberts skriver om er fakta;

1976: Hans første ekteskap ble oppløst, fradømt foreldreretten til datteren. Ble heoinavhengig
1977: gjorde flere væpnede ran (leketøyspistol)
1978: Ble tatt og satt i høyrisikofengsel
1980: Flyktet fra fengselet, fikk hjelp av MC-gjeng til å flykte (fra Australia) til New Zealand
1982: Flykter til India
1982-1990: Bor 6 måneder i en fjern indisk landsby, lærer seg det lokale språket (Marathi). Bor i slummen i Bombay, etablerer og driver gratis klinikk for slumbeboerne. Blir fengslet i India for 4 måneder. Blir rekruttert til mafiavirksomhet i Bombay. Trent opp til valutakriminalitet, gullsmugling og passforfalskning. Var med i en væpnet aksjon i Afghanistan. Ble såret i kamp, evakuert til Pakistan, ble bedre og returnerte til Bombay. Fortsatte med mafiavirksomhet. Smuglet pass til Nigeria, Zaire, Irak, Iran, Mauritius, Sri Lanka.

Selv om boken er på svært mange sider, er den vel verdt å lese. Den tidligere straffedømte heroinisten skriver meget godt, karakterene er skildret varmt og humoristisk. Bombay er så godt beskrevet at man får følelsen av å være der når man leser. Sist, men ikke minst, det meste er fakta og kan googles i ettertid - svært interessant, ta f.eks en titt på de stående Babaene. Skjønner dere ikke hva jeg snakker om? Les boka, men hopp gjerne over de filosofiske betraktningene (det gjorde i alle fall jeg)!
Anbefales!